1¾«æpãñññññò 1 Innhold: 1.0 Innledning s. 3 2.0 Handling s. 3 2.1 Miljø s. 3 2.2 Personoversikt s. 3 2.2.1 Personkarikatur s. 3 3.0 Et uventet selskap s. 3 3.0.1 Fåresteik s. 5 3.0.2 Kort rast s. 5 3.0.3 Over fjell og under fjell s. 5 3.0.4 Gåter i mørket s. 5 3.0.5 Fra asken til ilden s. 5 3.0.6 Et merklig hus s. 8 3.0.7 Fluer og edderkopper s. 8 3.0.8 Tønner til mangt s. 8 3.0.9 En varm velkomst s. 8 3.0.10 På dørhellen s. 8 3.0.11 Husnytt s. 11 3.0.12 Tomt hus s. 11 3.0.13 Ild og vann s. 11 3.0.14 Skyene samler seg s. 13 3.0.15 En tyv i natten s. 13 3.0.16 Skybruddet s. 13 3.0.17 Reisen tilbake s. 13 3.0.18 Slutten s. 16 4.0 Framstilling s. 16 4.1 Inndeling av boka s. 16 4.2 Synsvinkel s. 16 4.3 Språk og virkemiddler s. 16 5.0 Tolking av boka s. 16 5.1 Forfatterens mening med boka s. 16 5.2 Min mening om boka s. 16 6.0 John Ronald Reuel Tolkien s. 17 6.1 Forfatterskap s. 17 7.0 Kildehenvisninger s. 17 1.0 Innledning Œ³Hobbiten² er en slags grunnsten i fantasy-miljøet. Boka kan også defineres som en fantasy-roman. Bokas orginale tittel er ³The hobbit, or There and back again², som oversatt til norsk blir ³Hobbiten eller Fram og tilbake igjen². Årsaken til at jeg valgt denne boka er at jeg synes at den er en uhyre god bok. Jeg har delt oppgaven inn i kapittler og prøvd å sette det hele i logisk rekkefølge. Fra kapittel 3.0 til 3.0.18 har jeg skrevet litt fra hvert kapittel med det formål å få et klarere bilde av boken. 2.0 Handling Hobbiten handler om Bilbo Sekker som blir lurt med ut på eventyr av trollmannen Gandalf i år 2941, dette er i det tredje tidsvervet. Han reiser sammen med 13 dverger, som han redder fra døden utallige ganger. Til slutt deltar han i det legendariske ³Femhærsslaget² før han reiser hjem. 2.1 Miljø Handlingen foregår i Hobsyssel - som er Bilbos hjemsted, Elverhøy - som er det siste trygge huset, Tåkefjellene - som trollene regjerer, Karrokken - som er Beorns eiendom, Mørkeskogen hvor alt kan skje, Alvekongens haller - stedet hvor de blir fengslet, Langsjøbyen som blir deres redning og til slutt Ensomhetens fjell - hvor Smaug bor. Altså foregår nesten hele handlingen i Villmarken. 2.2 Personoversikt Hovedpersonene i boka er hobbiten Bilbo Sekker, dvergene Thorin Ekenskjold,Kili, Fili,Dvalin, Balin, Dori, Nori, Ori, Oin, Gloin, Bifur, Bofur, Bombur og trollmannen Gandalf. 2.2.1 Personkarikatur Bilbo er en komfort-elskende hobbit som liker seg best hjemme i sin lille koselige hule, men som blir lurt med ut på eventyr sammen med dvergene. Hva dvergen angår så er Thorin Ekenskjold av høvdingætt . Han er på vei for å kreve tilbake familiens gamle kongerike og skatt fra dragen Smaug. Kili og Fili er Thorins nevøer. De er med for å støtte han. Dvalin og Balin, Oin og Gloin er også slektninger, bare at de er tippoldebarn av Thorins tippoldefar. Náin II er altså deres felles forfader. Bifur, Bofur og Bombur er meget fjerne slektninger av Thorin. Ori, Nori og Dori er av Dorins hus og man vet ikke sikkert om de er i slekt med Thorin. Felles for alle dvergene og Bilbo er at de skal ut på eventyr for å bringe skatten og kongedømmet tilbake til Thorin. Trollmannen Gandalf er følgets støttespiller som hjelper dem fram til Mørkeskogen og helt på slutten av historien. 3.0 Et uventet selskap Bilbo Sekker, en hobbit i sin beste alder, sånn ca.51 år, står og blåser røykringer utenfor sitt hus. Huset er egentlig en liten og koselig hule som er meget ettertraktet. Mens han står og blåser røykringer kommer det en gammel mann bort til han, mannen har vandret lenge og han har en høy, spiss, blå hatt på sitt hode, en lang grå kappe og store, svarte støvler. Han presenterte seg ikke, men ga seg istedenfor i snakk med Bilbo. Bilbo, på sin side, ville helst ikke ha noe å gjøre med den gamle mannen, som han ikke visste hvem var. Mannen presenterte seg til slutt som Gandalf. Da ble Bilbo overasket! For det var jo en gammel venn av hans farfar. Bilbo innviterte ham straks på te neste dag kl. 10. Dagen etter kommer det dettende inn 13 dverger; Thorin, Kili, Fili, Dvalin, Balin, Oin, Gloin, Bifur, Bofur, Bombur, Ori, Nori og Dori. Alle sammen tilbyr Bilbo sine tjenester før de går inn for å få mat. Bilbo som ikke forstår noen ting, blir helt paff og begynner å servere dem. Tilslutt kommer Gandalf som ler når han ser hobbiten og alle dvergene«Nå er vi da kommet alle sammen!», sier han. De setter seg ned i stuen og begynner å planlegge eventyret. Da Thorin begynte å fortelle om hvor farlig det kunne bli, ble Bilbo helt hysterisk. «Rammet av lynet, rammet av lynet!» roper han ut mens han vrir seg på teppet foran peisen. Tilslutt ble han roligere og han begynte å lytte til samtalen som ble ført. De planla til langt på natt. Da de gikk til sengs, tenkte Bilbo at det hele var en drøm for han hadde slett ikke lyst lenger til å dra på eventyr. Tidlig neste morgen våknet han og han kunne se at devergene hadde dratt, så han smilte for seg selv og var glad for at de var dratt uten ham. 3.0.1 Fåresteik Gleden til Bilbo varte bare til da han var ferdig med oppvasken etter alle dvergene. Da banket Gandalf på døren. «Men min kjære Bilbo Sekker, er du ikke klar ennå?». Bilbo var jo ikke klar, for han hadde vasket opp, og slett ikke tørket støv av peisen. Hvis han hadde gjort det, hadde han funnet en lapp,som ville fortalt ham at han skulle skynde seg å gjøre seg klar til den store reisen. Gandalf jaget ham på dør. Da Bilbo kom ned til kroen, var alle dvergene klare. De satt bare og ventet på Bilbo og Gandalf. Litt etter Bilbo kom Gandalf, han hadde med seg alle lommetørklenene til Bilbo, for Bilbo hadde ikke rukket å pakke noen. Og så dro de ut fra Hobsyssel. De reiste i mange netter og dager. Etter en tid, kom de inn i ensomhetens land. En natt, akkurat på det tidspunktet de skulle til å slå leir, så de et bålskjær lengre framme. Akkurat da la de merke til at Gandalf var vekk. Etter litt rådslagning, bestemte dvergene at Bilbo skulle gå for å se hva det var for noe. Meget motvillig snek Bilbo seg fram, stille som en mus. Han kom på 3 troll bakfra. I et heldig øyeblikk prøvde Bilbo å ta det ene trollet, Lorang , sin pung. Dessverre for Bilbo er det alltid noe merkelig med trollpunger. Slik var denne også. Akkurat idet Bilbo skulle ta den, sa pungen «Hei, hvem er du?». Lorang kunne ikke unngå å høre dette så Bilbo ble meget hurtig tatt til fange av Lorang, Roger og Harry. Dvergene hørte ikke noe til Bilbo, så de kom krypende etter, en for en, for å se etter ham. Men trolla var ikke så dumme. De hadde gjemt seg i buskene og fanget alle dvergene. Denne gangen var det Gandalf som reddet dem alle fra den visse død! Gandalf hadde vært foran dem for å tilrettelegge veien fram til Elverhøy.På veien hadde han møtt to alver som advarte ham mot de tre trollene. De inviterte han også til Elverhøy. Straks han hørte dette dro han tilbake for å se hvordan det gikk med de andre. Da han kom fram så han hva som hadde skjedd. Heldigvis kunne han buktale. På den måten klarte han å oppholde trolla helt til sola gikk opp. Alle trolla ble til stein, og de kan sees den dag i dag. 3.0.2 Kort rast Forvirrede, men levende, dro hele følget til Elverhøy, hvor de fikk hvile og spist godt. Da de var på Elverhøy opplevde de mye, men det eneste av betydning var at Elrond (Elrond er en mektig alvesønn) på et tidspunkt så noen måneruner på kartet til Thorin. Månerunene fortalte dem omtrent hvor inngangen var. Oppholdet på Elverhøy gikk fort selv om det varte i to uker. Godt utvilte fortsatte de reisen. 3.0.3 Over fjell og under fjell Neste hinder var Tåkefjellene. De hadde gått i to dager da et fryktelig uvær brøt løs. Heldigvis fant de en tørr hule som de søkte tilflukt i. Meget slitene gikk de til sengs. Midt på natten våknet Bilbo av et mareritt og han så at det krydde av troll i hulen. Han skrek ut sitt hjertets redsler før han ble tatt til fange. Han og alle dvergene ble ført inn i fjellene. Gandalf våknet av Bilbos skrik, han drepte noen troll og fulgte etter på trygg avstand. Vel inne i fjellet ble de satt i lenker, det store bergtrollet var det som hadde fanget de. Gandalf kom løpende inn, drepte det store trollet og en haug med andre troll. Dvergene og Bilbo var ikke sene om å komme seg ut av lenkene før de stormløp nedover gangen vekk fra trolla og lenger inn i fjellet. Mens de løp innhentet noen troll dem og det ble til kamp, uheldigvis mistet de Bilbo under en av kampene. 3.0.4 Gåter i mørket Bilbo kom til seg selv etter en stund og han prøvde å finne veien ut. Tilslutt fant han seg selv nede ved et vann, der satte han seg til ro. Det han ikke visste var at Golum satt å så på han. Golum hadde kommet ned til pytten lenge før trollene, han var nesten like gammel som fjellet. Han padlet lydløst bort til Bilbo. Bilbo skvatt himmelhøyt og han trakk sverdet sitt. Golum ble straks mere nysgjerrig. De kom i prat, Golum foreslo en gjette-konkurranse bare for å finne ut mere om Bilbo. Og slik ble det at Bilbo fant ³Herskerringen², som Golum hadde stjålet. Den eneste egenskapen til ringen, som Bilbo klarte å benytte seg av, var å bli usynelig. Golum ledet Bilbo ut av fjellet ved et uhell. Siden da har Golum sverget hevn over Bilbo fordi at han hadde funnet ringen hans og ikke gitt den tilbake. 3.0.5 Fra asken til ilden Dvergene og Gandalf fant ikke ut av at Bilbo var vekk før de var ute av fjellet. Akkurat da kom Bilbo tredende inn i blant dem. De ble halt paff og forstod ikke hvordan han hadde klart seg. Merklig nok sa ikke Bilbo noe om ringen til noen av dem, men Gandalf forstod at hobbiten ikke fortalte hele sannheten. De var fremdeles for nær Tåkefjellene, som de mirakuløst hadde kommet seg igjennom. Gandalf ledet følget vekk fra fjellene mot den gamle veien. Uheldigvis ble de fanget av en haug med ulver, heldigvis reddet Ørnefyrsten dem fra den visse død etter at trolla kom og holdt på å sette fyr på de trærene de satt i. 3.0.6 Et merkelig hus Ørnene satte de av på Karrokken som er Beorns eiendom, de var ikke uten betydning at Ørnefyrsten skylde Gandalf en tjeneste. Etter mange dagers uavbrutt vandring nådde de slitene fram til Beorns hus. Han ønsket dem velkommen og lot de få sove der og samle krefter til Mørkeskogen. Beorn var en ham-bytter, han kunne altså bli til en bjørn. Beorn lot de få låne noen ponnier på veien fram til Mørkeskogen. 3.0.7 Fluer og edderkopper Gandalf fulgte dvergene og Bilbo helt fram til Mørkeskogen. Da de nådde fram måtte Gandalf dessverre dra en annen vei for å møte noen andre trollmenn. Motvillige dro dvergene og Bilbo inn i skogen. Det siste Gandalf sa til dem, var at de ikke under noen omstendigheter måtte forlate stien. De dro av gårde innover i skogen. De vandret i mange dager, en natt så de lys inne i skogen. De var begynt å bli sultene for de hadde ikke noe mat igjen, så de bestemte at Bilbo skulle krype fram for å se hva det var for noe. Bilbo gjorde så, men da han kom fram til lysningen, ble alt lyset slukket. Dette gjentok seg mange ganger. Tilslutt var Bilbo og alle dvergene utslitte, de var vekk fra stien og de visste ikke hvor de var henne. De falt raskt i søvn. Midt i den deiligste søvn våknet de av at de var spunnet inn i noe klamt og klebrig noe. Bilbo hadde merklig nok tatt på seg ringen sin, så edderkoppene hadde ikke sett han. Bilbo våknet av all lyden og forstod straks at alle de andre var fanget og hjelpesløse. Bilbo fulgte etter edderkoppene som slet og dro de sinte dvergene etter seg. Etter at Bilbo hadde drept en mengde edderkopper med sverdet sitt, fikk han befridd alle dvergene og de kom seg vekk. Først da la de merke til at Thorin var vekk. Men de rakk ikke å tenke mere på det, for plutselig var de omringet av skogalver. Alvene bestemte seg for å holde de fengslet, helt til dvergene ville si hva de skulle. Også denne gangen hadde Bilbo tatt på seg ringen før, alvene rakk og telle de eller puttet i lenker. Bilbo fulgte etter de og kom seg uskadd inn i Alvekongens haller. 3.0.8 Tønner til mangt Bilbo vandret lenge fortvilet rundt i slottet. Han følte seg fortapt, han stjal mat i kjøkkenet for å klare seg. Tilslutt ble han modigere og han prøvde å finne alle dvergene. Han fant ut hva som hadde skjedd med Thorin. Han var blitt tatt til fange lenge før de andre. Bilbo kommuniserte mellom Thorin og dvergene og på den måten ble de enige om at de skulle la Bilbo jobbe utenfra for å befri dem uten at de måtte røpe hva de hadde å gjøre i Mørkeskogen. Bilbo klarte på et heldig tidspunkt å stjele nøkklene til Nøkkelrasleren. De gjemte seg i tønnene som skulle ned til Langsjøbyen og på den måten kom de seg unna nedover elva. 3.0.9 En varm velkomst Som nevnt i forrige kapittel, førte Bilbo de trygt ned til Langsjøbyen. Her tok de å lagde en mengde oppstyr da de trådte inn blant de eldste med det utsagn at de var kommet for å drepe dragen, ta kongeriket tilbake og oppfylle det som de gamle kvadene fortalte. De eldste ble meget overrasket og de bestemte seg for å behandle dem som høyt ærede gjester. Ukene gikk og de ble klare til å fortsette mot Ensomhetens fjell. En vakker dag dro de avgårde med hester, ponnier og mengder med proviant. Den eldst i Langsjøbyen var bare glad for å bli kvitt dem. 3.0.10 På dørhellen Dvergene og Bilbo vandret oppover fjellet alene, for nå ville ikke langsjøfolkets utsendinger følge de lenger. De nektet plent å dra videre før det som ble sagt i kvadene var oppfylt. Med ny energi satte følget avgårde. De første ukene lette de etter døren ved tindene mot vest, men der fant de ingen ting. Helt tilfeldig fant Bilbo en trapp som gikk oppover fjellsiden, han ropte på Fili og Kili og bad dem følge han. Ved veis ende var de kommet fram til en liten dør, som så vidt kunne sees. Straks etter var hele følget opp og de slo ny leir på den lille lysningen som var foran døren. I nesten en uke prøvde de å få opp døren, men de kunne ikke finne noe nøkkelhull. Etter en uke med forgjeves leting kom Thorin plutselig på at det var første dagen i høstuken neste morgen. Bilbo klarte ikke å sove, plutselig kom en tanke ned i hodet hans. Han forstod plutselig månerunene. Med et spratt han opp og løp bort til døren, der så han at det var et lite nøkkelhull som ble opplyst av en svak lysstråle, som kun kunne sees en gang om året. Han dro fram nøkkelen som han puttet inn i det lille hullet. Med et åpnet en dør seg og han kunne se nedover og inn i fjellet. De andre dvergen var straks lysvåkne og alle ble veldig oppspilte. 3.0.11 Husnytt Vel inne i fjellet begynte Thorin å snakke om hvor farefullt dette var. Det hele var for å få Bilbo til å gå nedover gangen for å se hvor den endte opp. Bilbo forstod dette og ga seg med en gang, for det var jo dette han skulle bli betalt for. Bilbo gikk nedover i det uendelige. Tilslutt var han nede i den store hallen, hallen hvor tronen til Thorins bestefar engang hadde stått. Bilbo kunne svakt skimte dragen, Smaug. Med hjertet i halsen gikk Bilbo inn i hallen. Fordi han var uhyre redd, tok han bare et beger og en skinnende hvit stein. Nå torde han ikke mere, så han løp opp igjen til dvergene. De ble helt i ekstase da han viste de begeret, av en merklig grunn valgte Bilbo å holde steinen hemmelig. Nesten samtidig våknet Smaug og som nesten alle drager viste han utmerket hva han hadde. Han så med en gang at begeret og steinen var borte. Smaug ble rasende, han for ut av fjellet for å finne tyven, men det eneste han fant var de ponniene som følget hadde latt bli igjen nede. Siden han ikke fant noe bestemte han seg for å dra tilbake til hulen. Vel tilbake begynte han å tenke, hadde han ikke hørt svake bankelyder fra det lille irriterende hullet nede ved gulvet. Den kloke dragen bestemte seg da for å bli igjen i hulen for å se om tyven kom tilbake, og ganske riktig. Bilbo var faktisk på vei ned, men denne gangen var han mere forsiktig. Han så straks at Smaug ikke sov så derfor lot han være med å gå inn. Smaug snakket forsiktig til Bilbo, og dum som Bilbo var, så svarte han. På denne måten fikk Smaug vite en hel masse om følget og hvilken vei de var kommet. Bilbo ble etter hvert meget redd og derfor prøvde han å finne en vei ut av samtalen. Han lo. Det skulle han ikke ha gjort. Smaug ble rasende og blåste ild etter Bilbo der han løp oppover gangen. Smaug var nå i ekte krigs humør, så han dro ut for å finne huleåpningen på den andre siden av fjellet. Han smadret nesten hele fjellsiden, så dvergene var nødt for å lukke døren og flykte nedover gangen. Etter dette dro Smaug ned til Langsjøbyen for å ødelegge byen, Bilbo hadde jo sagt at de kom i tønner. 3.0.12 Tomt hus Nå var de sperret inne i gangen, de kunne ikke komme seg ut der de hadde kommet seg inn, så den eneste muligheten var å gå gjennom hallen til Smaug. Nå bestemte de seg for å følge Bilbo hele veien ned til hallen for å se hva de kunne gjøre. Vel nede så Bilbo at Smaug ikke vr hjemme, så han gikk inn for å se seg rundt. Oin og Gloin kom med fyrtøyene sine og på den måten ble de klar over hvor mange skatter Smaug egentlig hadde. Etter noen timers tid tok de og utrustet seg med edle rustninger og våpen. Thorin tilbød seg å lede de ut av hallen til dagslys, for han var jo den eneste som kjente slottet. De fulgte Thorin ut i lyset, der bestemte de seg for å lage en ny leir i en av de gamle vaktpostene oppe i fjellet. Etter en dagsmarsj var de fremme. Av den provianten de hadde lagde de seg noe god mat og etterpå la de seg til å sove. 3.0.13 Ild og vann Hva som egentlig skjedde med Smaug får du vite nå. Smaug hadde flydd ned til Langsjøbyen. Der lagde han fullt kaos, han drepte, ødela og satte fyr på alt mulig. Bard var den beste bueskytteren i byen. Plutselig satte en trost seg på skulderen hans. Bard forstod ikke hvorfor han forstod det den sa. Trosten fortalte han at det var et stort, ubeskyttet felt ved høyre skulder på Smaug. Bard trakk fram sin beste pil og lot den fare. Smaug døde momentant. Han falt ned over byen og ødela de siste restene av den før han døde på bunnen av Langsjøen. Nå som Langsjøbyen ikke eksisterte lenger måtte de flytte på land, folket hadde ikke så mye mat. Det første de gjorde var å sende budbringere til Alvekongen om hjelp. Dette fikk de nesten med en gang. Alvekongen tok også med seg en stor hær, på denne måten fikk hjulpet Langsjøfolket. Etter som at Smaug nå var død, var det jo flere mennesker som interesserte seg for skatten hans. Så Alvene og noen av Bards menn dro oppover mot fjellet. 3.0.14 Skyene samler seg Dvergene og Bilbo var nå lei av å være i den gamle vaktboligen. Plutselig så Bilbo en trost, den så ut som om den prøvde å si noe. Balin ble helt i hundre og han spurte trosten om han kunne snakke. Trosten rullet med hodet og fløy sin veg. Etter en liten stund kom den tilbake med en gammel ravn. Ravnen begynte å snakke til Thorin, ravnen het Roäc. Roäc fortalte at Smaug var død og at det var en stor hær på vei mot fjellet. Thorin, som allerede var besatt av skatten, befalte at de straks skulle dra tilbake til den store hallen for å sikre fjellet mot inntrengere. De gikk nesten med en gang. Tre dager senere var fjellet sikret og de kunne se alle faklene som sakte kom i mot dem. Det var virkelig mange fakler. Budbringeren til den store hæren fra Alvekongen og Bard, fortalt Thorin og resten av følget, at de krevde en tolvtedel av skatten. Thorin var besatt av skatten, så han grep en hornbue og skjøt en pil inn i skjoldet til budbringeren. Herolden fortalte nå Thorin hvilken tabbe han hadde gjort «Siden du svarer slik, erklærer jeg hermed Fjellet for beleiret. Du kommer ikke til å slippe ut fra det før du ber om våpenstillstand og forhandlinger. Vi kommer ikke til å føre våpen mot deg, du kan få sitte der med gullet ditt. Spis det om du vil!». Den som var mest misfornøyd var Bilbo. Han var sulten og hadde slett ikke lyst til å sitte der med gullet og ikke noe mat. 3.0.15 En tyv i natten Dagene som gikk drev de å ryddet i skattene, gjorde det mere behaglig. Thorin nevnte igjen Arkensteinen, det er den hvite, skinnende steinen, som Bilbo nå brukte som hodepute. Han ba alle lete etter den. Bilbo var lei av alt sammen nå, og da Roäc kom og fortalte Thorin at Dáin II (Dáin II er nok en fjern slekting av Thorin) sin hær bare var to dagsmarsjer unna, fløt begeret over for Bilbo. Den samme natten snek Bilbo seg over muren med Arkensteinen i lomma. Hans mål var å finne teltet til Alvekongen og Bard. Han kom fram dit uten særlige problemer. og da han viste Arkensteinen for Alvekongen og Bard bare gapte da de så steinen. Etter at Bilbo hadde forklart seg for dem måtte han gå. På vei ut gikk han rett inn i Gandalf. Bilbo ble ikke lite overasket over å se han der. Gandalf oppmuntret Bilbo og sente han så tilbake til Fjellet. 3.0.16 Skybruddet Tidlig neste morgen var herolden igjen på plass foran porten. Med høy røst forkynte han at Thorin skulle få Arkensteinen tilbake hvis de fikk gullet sitt. Thorin nektet og ble helt gal. Han krevde å få vite hvordan de hadde fått tak i den. Bilbo pep borte i et lite hjørne. Thorin ble helt gal og prøvde å hive Bilbo over muren. Da trådde Gandalf fram og ba Thorin sette ned Bilbo slik at han kunne komme ned til de. Vel nede så Bard plutselig at Dáin sin hær var framme ved foten av fjellet. Alvekongen hadde ikke lyst til å sloss om gull, så han nølte. Plutselig sprang dverg hæren fram til angrep. Akkurat da ble himmelen helt sort. Det var flaggermus og kråker, fra skogen stormet det fram troll og varger. Dette ble det beryktede Femhærsslaget. Troll og ulver på den ene siden og mennesker, dverger og alver på den andre siden. Bolg, trollkongen, stormet fram, han ble drept nesten med det samme. Det var voldsome slag og det siste Bilbo husker var at han så ørnene for rett etter fikk han en stein i hodet og han besvimte. 3.0.17 Reisen tilbake Han våknet morgenen etter og han kunne ikke forstå hvorfor han ikke lå i en seng. Han hadde jo ringen på! På grunn av den hadde ingen sett han. En mann kom og plukket Bilbo opp like etter at han hadde tatt av seg ringen. Han bar han til teltet hvor Thorin lå. Thorin lå på sitt dødsleie med mange dype sår. Thorin ba om tilgivelse for alt han hadde sagt til han da han hadde tenkt å hive han over muren. Bilbo var bare glad for at de kunne skilles som venner. Senere fikk Bilbo vite hva som hadde skjedd mens han lå besvimt. Ørnene hadde kommet og drept en haug med troll fra luften, så hadde Beorn kommet og drept ennå flere troll. De siste trollene døde i Mørkeskogen eller de druknet i de store myrene. Nå var det ikke snakk om å dele skatten slik som var avtalt tidligere. Kili og Fili hadde falt da de prøvde å redde Thorin. Dáin overtalte Bilbo til å ta to saltasker med gull og sølv. Han tok et tårefullt farvel med alle dvergene. Det siste han sa til de før han dro, var at de kunne komme hvilken som helst tid for å besøke han. Balin lovte også at hvis Bilbo noensinne kom tilbake skulle det holdes fester uten like. Beorn og Gandalf fulgte Bilbo hjemover. Hele veien fram til Beorns hus var Beorn med. Det feiret de jul og de hadde mye moro. 3.0.18 Slutten Fra Beorn og over tåkefjellene fulgte Gandalf han. I begynnelsen av mai stod de på stuedøren til Elrond. Der holdt de store fester for Bilbo og Gandalf. Men de måtte videre. Det neste kjente stedet de kom til var Harry, Lorang og Roger. De stod der stadig. I det Bilbo trådde inn på sitt eget tun trodde han ikke sine egne øyne. Her var det auksjon i hans eget hus. Han var antatt død. Det tok lang tid før alle var overbevist om at det faktisk var Bilbo. Selv idag savner han noe av sølvtøyet sitt. Historien slutter slik som den begynte. Med Bilbo og Gandalf som røkte hver sin kritpipe og delte gamle minner. 4.0 Framstilling Boken går kronologisk fram med få tilbakeblikk. Boken bygges oppover med få daler i spenningskurven. De to første toppene er i Tåkefjellene og i Mørkeskogen. Det desidert mest spennende momentet er hos dragen Smaug, alt hva som skjer rundt og om ham, til etter Femhærsslaget, er ren spenning over femti sider. Leseren blir drevet framover etterhvert som det blir mer og mer spennende, og etter en topp er det straks noe nytt i gjære. Heldigvis er avslutningen humoristisk, ellers ville lesere som meg, bli manisk-depressiv etter at noen av de flottest hovedpersonene er døde eller skadede. 4.1 Inndeling av boka Boka inneholder 19 kapittler, titlene på kapitlene gir alltid et lite hint om hva som kommer til å skje. 4.2 Synsvinkel Tolkien har skrevet boka som forteller, han har altså ikke satt seg selv inn som en hovedperson. 4.3 Språk og virkemiddler Språket som Tolkien har brukt inneholder mye direkte tale. Han skriver kronologisk med få tilbakeblikk. Ellers så er det et meget levende språk med mange finesser. Han har også brukt sammendrag i form av sanger. Så bare ved å lese sangene hans får man et lite sammendrag. 5.0 Tolkning av boka Jeg tror at boka skal tolkes som et slags symbol på kampen mellom det gode og det onde, for det er det som er grunnstenen i boka. De snille er snille (dverger, alver, hobbiter og mennesker) og de onde er onde (troll og ulver). Moralen i boka er nok at man ikke skal gi seg, ikke falle for fristelser, som f.eks. i kapittel 3.0.7. hvor følget går vekk fra stien, noe de absolut ikke må gjøre. Også med Thorin og alt gullet, han faller jo for fristelsen. Moralen kommer ikke tydlig fram ved bare å lese teksten, men hvis man sammenligner boka med folke-eventyr så ser man mange sammenhenger. 5.1 Forfatterens mening med boka Jeg tror Tolkien skrev boka etter press fra forlegger og som et eget ønske om å spre glede til barn og voksne. Jeg har dessverre ikke lykkes å komme opp med en helt konkret grunn. På Tolkien sin tid var nok boka bare en roman, men i dag er det en fantasy-roman. Rollespill miljøt har på en måte adoptert boka og laget sin egen eksistens på grunnlag av den. Jeg tror ikke at det var det var Tolkiens mening at tullete ungdomer skulle løpe rundt og leke middel-alder. 5.2 Min mening om boka Dette er en av de beste bøkene jeg har lest, nest etter ³Ringenes herre², også av J.R.R.T. Boken er god fordi den fenger med en gang, man klarer ikke å legge den fra seg. Den kan også leses veldig ofte. Det føles som om man har lyst til å lese den en gang til når man er ferdig med den. 6.0 John Ronald Reuel Tolkien John Ronald Reuel Tolkien ble født i 1892 i byen Bloemfontein, som ligger i Orange Free State i Sør-Afrika. Hans far, Arthur, hadde flyttet dit p.g.a. en høy stilling i en bank. I 1896 flyttet Mabel, Ronalds mor, tilbake til England sammen med Ronald og hans yngre bror - Hilary. Etter at Arthur døde, flyttet familien til Sarehole som ligger nær Birmingham. Det vakre landskapet der gjorde et sterkt inntrykk på Ronald og han har brukt dette landskapet som modell i flere av hans fortellinger. I 1904 døde Mabel. Hun lot Francis Morgan, en prest i Birmingham, overta ansvaret for barna. På King Edward¹s School ble Ronald undervist i vanlige fag i tillegg til Anglo-Saksisk og Middel-Engelsk. Han hadde et stort språklig talent og etter studier i walisisk og finsk, begynte han å lage sine egne ³alviske² språk. I 1914 begynte første verdenskrig, og Ronald var det siste året på Exeter College i Oxford. Han tok eksamen året etter med toppkarakterer i engelsk og litteratur. Rett etter eksamen ble han 2. løytnant i Lancashire Fusiliers. Før han dro til Frankrike i Juni 1916, giftet han seg med barndomskjæresten, Edith Bratt. Tolkien overlevde slaget ved Somme hvor to av hans tre beste venner ble drept. Senere det året fikk han skyttergravs feber og han ble sent invalid tilbake til England. I 1917 fikk han sin første sønn, John. I 1924 ble Tolkien ³Professor of English Language². Fra 1924 til sin død flytter Tolkien med familie mange ganger, i sin fritid skriver han på bøkene sine. I 1971 dør Edith Tolkien. J.R.R. Tolkien flytter da til Oxford for å skrive. I 1973 dør John Ronald Reul Tolkien. 6.1 Forfatterskap Tolkien har skrevet disse bøkene: The Silmarillion, The Hobbit og The Lord Of The Rings. Hans barn har utgitt bøker med Tolkien som kilde og det er disse bøkene: The Father Christmas Letters og Adventures of Tom Bombadil. Alle bøkene til Tolkien er blitt oversatt til flere språk, sånn som norsk, dansk, svensk og russisk. 7.0 Kildehenvisninger Kilder:Hobbiten, The Hobbit, The Father Christmas Letters, The Complete Guide To Middle-Earth, The Letters of J.R.R.T., Silmarillion, Ringenes Herre 1-3 og The Tolkien Calendar 1993 Illustrasjoner av Alan Lee og Michael Hague k med mange finesser. Han €æpwæp,€‚ÿÿ„ÿÿ‡ÿÿ‰ÿÿ‹ÿÿ•ÿÿ°ÿÿÊÿÿáÿÿÿÿ ÿÿBÿÿ^ÿÿzÿÿ£ÿÿÃÿÿçÿÿÿÿ+ÿÿLÿÿLmÿÿŒÿÿ¨ÿÿÅÿÿåÿÿ ÿÿ,ÿÿJÿÿlÿÿˆÿÿ¦ÿÿÈÿÿäÿÿ ÿÿ)ÿÿTÿÿvÿÿžÿÿ½ÿÿßÿÿßâÿÿäÿÿæÿÿ÷ÿÿõÿÿôÿÿ÷ÿÿùÿÿÿÿÿÿ(ÿÿ*ÿÿ6ÿÿ4 ÿÿ¼ ÿÿ¾ ÿÿÓ ÿÿƒ ÿÿ… ÿÿƒ ÿÿƒ ‚ ÿÿ ÿÿÿÿ ÿÿ ÿÿ$ÿÿ"ÿÿ!ÿÿ ÿÿÿÿÿÿÿÿÊÿÿÌÿÿÝÿÿÛÿÿ ÿÿ ÿÿ ÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿ ÿÿÿÿ ÿÿÿÿ¶ÿÿ¸ÿÿÙÿÿ×ÿÿÖ ÿÿÕ!ÿÿ>"ÿÿ@"ÿÿV"ÿÿT#ÿÿS$ÿÿS$R%ÿÿ~%ÿÿ€%ÿÿ›%ÿÿ™&ÿÿ˜'ÿÿ (ÿÿ (ÿÿ (ÿÿ(ÿÿ&(ÿÿ$)ÿÿ¼)ÿÿ¾)ÿÿÚ)ÿÿØ*ÿÿ×+ÿÿÖ,ÿÿÕ-ÿÿÔ.ÿÿÔ.Ó/ÿÿ0ÿÿ0ÿÿ*0ÿÿ(1ÿÿ'2ÿÿ£2ÿÿ¥2ÿÿ½2ÿÿ»3ÿÿº4ÿÿé4ÿÿë4ÿÿ5ÿÿþ5ÿÿý6ÿÿü7ÿÿû8ÿÿÒ9ÿÿÔ9ÿÿÔ9Ö9ÿÿØ9ÿÿÚ9ÿÿë9ÿÿé:ÿÿè;ÿÿç<ÿÿæ=ÿÿå>ÿÿä?ÿÿã@ÿÿâAÿÿBÿÿBÿÿ!BÿÿCÿÿDÿÿDÿÿkEÿÿmEÿÿmEEÿÿFÿÿ~Gÿÿ}Hÿÿ\Iÿÿ^IÿÿxIÿÿvJÿÿuKÿÿtLÿÿ§Lÿÿ©Lÿÿ§Mÿÿ¦NÿÿäNÿÿæNÿÿþNÿÿüOÿÿûPÿÿúQÿÿúQIRÿÿKRÿÿ^Rÿÿ\Sÿÿ[TÿÿZUÿÿYVÿÿdVÿÿfVÿÿ}Vÿÿ{WÿÿzXÿÿyYÿÿxZÿÿb[ÿÿd[ÿÿt[ÿÿr\ÿÿq]ÿÿÚ]ÿÿÚ]Ü]ÿÿÞ]ÿÿà]ÿÿâ]ÿÿô]ÿÿò^ÿÿñ_ÿÿD`ÿÿF`ÿÿ]`ÿÿÇ`ÿÿÉ`ÿÿÙ`ÿÿ;aÿÿ=aÿÿXaÿÿVbÿÿibÿÿkbÿÿbÿÿbcÿÿ~dÿÿÑdÿÿÓdÿÿõdÿÿóeÿÿÈfÿÿÊfÿÿÌfÿÿäfÿÿ@gÿÿhÿÿhÿÿ hÿÿ hÿÿ hÿÿhÿÿhÿÿhÿÿhÿÿhhÿÿhÿÿhÿÿhÿÿ